Studier – Har Christine glemt hva det er?

Det er kanskje noen av dere som lurer på om jeg har glemt at jeg er her for å studere etter de siste ukenes Freshers’ og Cheesy og whatnot. Om det kanskje var tilfelle en periode, så fikk denne ukens enrolment meg på andre tanker. Enrolment høres ut som en fancy greie, men det viste seg å bare være et tidspunkt hvor vi kunne droppe innom og hente kursdokumentene våre. Jeg sitter nå igjen med fire grønne små hefter med all slags informasjon om de neste 12 ukenes kurs, og det er ikke småtteri som står der heller!

Som typisk norsk student blar jeg opp og leter etter bøkene jeg må kjøpe. Jeg har allerede vært og tittet i bokhandelen på campus etter bøkene med mine fagkoder på, men siden jeg ikke kunne finne noe måtte jeg innfinne meg med å vente på de grønne heftene. Trodde jeg. Hah! Det viser seg at bøker, sånt skal vi ikke drive med. Det er artikler, det er online journals, det er en traktat eller to, men bøker kan jeg bare glemme. Hvor skal jeg få tak i alt dette, lurer du kanskje på? Vel, det gjør jeg også. Biblioteket, mest sannsynlig. De har kortlånsordninger her som er helt syke. Fordi det er såpass uvanlig å kjøpe bøkene og materialene man trenger, låner alle på biblioteket. Så noen bøker som er veldig populære er bare på fire timers kortlån. Fire timer! Det er superpraktisk, for bibliotekarene vet at man bare har et par kapitler på pensum i disse bøkene, og da får de resirkulert dem kjapt og effektivt. Men damn, det blir uvant å ikke ha noen bøker. Kommer ikke til å føles som om jeg har gjort noenting hele semesteret!

Level 4 kurs på honours nivå, som er det jeg tar, drives veldig annerledes enn det jeg er vant til i Norge. Studentene har helt og holdent ansvar for undervisningen, professorens oppgave er å si så lite som mulig. Det er uaktuelt å komme til seminar uten å ha lest og gjort seg opp en selvstendig mening om pensum, og nøyaktig hva pensum er får vi vite fra gang til gang på seminaret. I United Nations Law vet jeg allerede at vi kommer til å drive med case rollespill, hvor vi skal være rådgivere for hver vår stat om spørsmål i internasjonal rett. Over hele linja kommer det til å bli mye diskusjon, og høye krav til deltagelse. Det forventes at vi gjør oss opp klare meninger om diskusjonstemaene, og er forberedt på å forsvare dem i diskusjon med de andre studentene. Litt annerledes enn hjemme, hvor jeg kan gå et helt semester uten å måtte ytre så mye som et knyst. Så vidt jeg vet så langt kommer jeg ikke til å ha eksamen, men i stedet måtte levere dobbelt opp med essays. Jeg har aldri levert noe i essayform på universitetsnivå før, men satser på at jeg kommer inn i det! Rådgiveren min har advart meg flere ganger om at jeg må være forberedt på å bruke mangfoldige timer på skolearbeid mens jeg er her, når jeg har valgt så tunge fag. Men det er vel derfor jeg er her? Delvis, hvertfall? Det er ikke fritt for at alle disse veldig alvorlige advarslene levert med strenge ansiktsuttrykk bekymrer meg litt.. Det er ikke mange av de andre jusstudentene som har valgt å lesse på seg så mye arbeid som meg, og de fleste rundt meg sitter med første eller andre års fag. De lærer jo heller ikke så mye som meg (sa hun til seg selv).

Så, ikke kunne jeg kjøpe bøker, ikke kunne jeg forberede meg til første seminar, og ikke kunne jeg gjøre noe som helst med noe som helst fagrelatert. Hva gjør man da hvis man er i det proaktive humøret, og har behov for å forberede seg for å dempe noen bekymringer? Joda, man kjøper en RYGGSEKK! Jeg føler meg som en så mye mer seriøs student nå som jeg har kjøpt ryggsekk – for ikke å snakke om den nye kulepennen min. Phew! Dessuten sendte Fredrik meg tidenes feteste konvolutt med alle avisutklippene som har noe som helst med Bernt Hagtvedt å gjøre fra de siste ukenes Bjørnsonfestivaldebatt og utbruddet om pølsefabrikken UiO, så da har jeg heldigvis nok å henge fingrene i bare der. Der viser seg at flesteparten av fagene mine ikke starter før neste uke, jeg har bare en forelesning i morgen i Law, Justice and Morality, og så ingenting. Så da blir det å oppdatere seg på norsk avisskriverier om høyere utdanning, da!

Forresten, hvis noen er litt fornærmet fordi de ikke har fått epost fra meg, la meg gi dere et innsidetips: Det tar meg så lang tid bare å holde følge med de epostene jeg får at jeg veldig sjelden har tid til å sette meg ned å skrive til noen. Men jeg svarer på alle eposter jeg får tilsendt, så hvis du vil ha epost av meg så er det bare å sende! Første kurstime i det aller første faget i morgen – jeg grugleder meg!

Posted in: Studier i Glasgow