Freshers’ Week (og hva som var inne på biblioteket!)

Er det overflødig hvis jeg sier at jeg har hatt det travelt siden sist? Freshers’ Week ruller videre, og disse irriterende søttenåringene ser sprekere ut enn noen gang. Siden forrige gang jeg tastet ned noen velvalgte ord til dere har jeg vært på komikveld på QM, meldt meg inn i femti forskjellige foreninger og klubber her ved Uni, tatt i mot tjue tusen ubrukelige flyere med kupongrabatter til sleezy klubber, spist mengder med gratis pizza, danset hip hop, trasket gatelangs ned veldig mange gater som ikke inneholdt hotellet jeg så etter, ikke blitt hypnotisert, vært på silent disco og til og med fått med meg ikke mindre enn to forelesninger og enrolment. Det er mye man får gjort mellom mandag og torsdag, viser det seg.

Komikveld er et fint sted å starte! QM skaffet to lokale komikere og Milton Jones («who’s been on the telly», fikk vi vite, til stor applaus), og da var det duket for en lattermild aften. Det fine med humor, er at den avslører mye om kulturen man er i. Glaswegians er generelt et veldig humoristisk folkeslag, med en røff og mørk humor, som sjelden er vondt ment. De gjør like mye narr av seg selv som av andre, og gjør det alltid i en varm og trivelig tone – selv om det kanskje kan virke i overkant brutalt for enkelte sarte utvekslingsstudenter. Jeg synes det er helt strålende, sarkastisk, direkte og mørkt, men det gjorde meg på ingen måte forberedt på disse komikerne! Det er uten tvil det groveste showet jeg har hørt fra en scene noengang, og mellom alle vitsene jeg faktisk lo av satt jeg bare og fniste og tenkte «har han lov til å si det der?! Og DET?!!». Det er laaaangt fra britisk humor av typen «The Office», hvor man stort sett ler av dårlige sosiale antenner og pinlig selvhøytidelighet. Stikk motsatt! Null selvhøytidelighet, men til gjengjeld ganske mange vitser om kroppsfunksjoner. Det høres kanskje teit ut, men det var storveis. Skal man først vitse om promp så får man være like ærlig og entusiastisk som en ekte Glaswegian!

QM har dessuten stilt opp med Freshers’ Weeks desidert kuleste fest: Headphones Party, kanskje bedre kjent som Silent Disco. I går stimet 1000 ivrige discogjengere til QM for å stå i total stillhet og danse som gale, for ikke å snakke om å gaule til musikk de bare hører i sitt eget hode. Konseptet er som følger: Alle står med hvert sitt headset med to kanaler. Det er to DJer som har hver sin kanal å spille musikk på, og all musikken spilles bare ut i headphones – lokalet er stille som i graven. Vel, hvertfall frem til alle discogjengerne glemmer at det er stille rundt dem og begynner å gaule det de tror er en kongesolo ut til sine naboer, som heldigvis ikke kan høre noe fordi de gjør akkurat det samme. Noe av det morsomste med hele greia er selvfølgelig å ta av seg headsettet innimellom og ta inn hele det absurde bildet med all ulyd – latterlig! Fantastisk, fantastisk bra fest, og akkurat så cheesy musikk at den sitter lagret i hjernebarken ennå. Det er ikke så innmari pinlig å sitte i sine egne tanker i kantina og nynne på en sang, men hvis det er en dancelåt fra disco’n kvelden før øker pinlighetsgraden betraktelig. Note to self.

Det har vært Freshers’ Fair, hvor alle foreningene på campus stiller seg opp og prøver å fange en horde med nye medlemmer. Det er foreninger ved ethvert universitet, men jeg har aldri før sett så mange, eller så konkrete foreninger! Valgmulighetene er uendelige! Ta bare de politiske foreningene: Hvis man er interessert i politikk kan man være med i Labour, Conservatives eller Liberal studentforeninger, Politics Society, Model United Nations Society, Leftist Legal Society, Amnesty Internatonal, Palestine Society, Genocide Awareness Society – og det er bare de jeg har funnet. De har to Gaming Societies, en for konsoller og PC-spill og en for brettspill. Kunne ikke eksistere i samme forening? De har History Society, Classics Society, Alexandrian Society, Medieval History OG en Steampunk Society, for sikkerhets skyld. Jeg kan ikke en gang huske alt jeg har meldt meg på mailinglistene til, men de tingene jeg fremdeles husker at jeg har tenkt til å gå på OG har skrevet ned dato for første møte til er Jane Austen Society, som starter semesteret med en Mansfield Park Pub Crawl neste torsdag, Choral Society (studentkoret), Genocide Prevention, foreningen for skotsk folkedans, Malt Whisky Society (Tre pund for en whiskykveld, som inkluderer smaking av tre forskjellige typer whisky – visstnok den billigste måten å få smakt forskjellige typer whisky her borte) og selvfølgelig GULS – Glasgow Uni Law Society. I tillegg til sportsplanene mine, selvfølgelig, som drop-in håndball, fekting og svømming. Og JADA folkens, jeg vet at noe av dette kommer til å krasje, og at selv om det på mirakuløst vis løser seg sånn at ingenting krasjer, så er det fremdeles ikke nok timer i døgnet. Hvertfall hvis man vil klare disse honours kursene man har meldt seg opp til…

Apropos kurs, så har jeg en god del mer informasjon om det også nå, etter enrolment i dag. Men det skriver jeg like gjerne om i morgen. Inntrykket så langt er lett skremmende. Bra, men skummelt mye jobb. Mer om det i morgen. Men! Jeg har vært inne på biblioteket! Mer enn det, jeg har til og med vært på en Introduction to the Library, som var helt overveldende imponerende. Bibliotekarene vet alt, kan alt, og elsker å hjelpe oss. Det er så uvant for meg hvor sannferdige de er når de sier at de VIRKELIG bare vil hjelpe oss med alt de kan. «Dere er bare her i noen måneder, ikke bruk to timer på å lete etter noe jeg kan finne for deg på fem minutter! Send meg en epost med hva du leter etter, så mailer jeg deg tilbake med artikkelen som vedlegg!». De har til og med gått gjennom leselistene til kursene våre og lenket opp dokumentet mot artiklene og dommene vi trenger, direkte i kursdokumentet. Det er awsome! Biblioteket i seg selv er også et ganske imponerende sted. Det er et av de eldste og aller største universitetsbibliotekene i Europa, med over 2,5 millioner bøker. Bygningen som nå huser biblioteket ble dessverre bygget på sekstitallet, så den er selvfølgelig kjent for å være den styggeste bygningen på campus (selv synes jeg Boyd Orr også er en god kandidat!). Men inne er det ganske stilig! Jussen har sin egen etasje med egne bibliotekarer, og det er oppe nesten alltid. 07.15 – 02.00, 361 dager i året – det er noe annet enn å bli sparket ut klokken åtte. Og selvfølgelig, bare i tilfelle noen sitter på biblioteket og trenger hjelp klokka elleve om kvelden etter at bibliotekarene har gått hjem, så har de laget YouTube tutorials med voiceoverforklaringer til bibliotekssystemet. Awsome! Jeg kommer dessuten til å være blant kjente når jeg begynner å leve på biblioteket: En studie de gjorde i fjor viste at når du møter en student på biblioteket mellom midnatt og to, så er vedkommende høyst sannsynlig jusstudent. Slenger ved et par bilder: DETTE er altså det som er inne på biblioteket. Ingen spor av plutonium så langt, og lite lederhosen. TVene der er forresten ikke til å fordype seg i Scrubs på, men til Power Point-jobbing for studiegrupper. Handy.

Posted in: Livet i Glasgow