Et universitet for studentene

Jeg har snakket mye om hvor innmari hyggelige alle er her, og det gjelder ikke bare lokalbefolkningen og de andre internasjonale studenene. Også i akademia er tonene veldig annerledes her enn det jeg er vant til hjemmefra. For all del, Universitetet i Oslo er ikke et dårlig sted å være, men som studenter kan vi lett få følelsen av å være mer i veien enn noe annet, og spesielt vi jusstudenter er i veldig stor grad overlatt til oss selv og våre egne merkelige arbeidsvaner.

Her, derimot, er det andre boller. Kanskje er det fordi studentene her betaler (og dét i dyre dommer) for å gå her, eller kanskje det bare er en kulturforskjell, men jeg har aldri følt at utdannelsen min har blitt tatt mer seriøst noen gang. Allerede før jeg kom hit diskuterte jeg frem og tilbake med rådgiveren min om hvilke fagønsker jeg hadde og hvor stor arbeidsbyrde jeg personlig kunne tåle – en diskusjon jeg ville måttet ha med StudentWeb hjemme (som kanskje igjen ville ført til en diskusjon med en hyggelig lege, for det er der man havner hvis man snakker med datamaskiner. Helsetjenestene ved UiO er på den annen side ganske bra, så det hadde ikke nødvendigvis vært en dum ting). Vi har allerede hatt professorer innom for å hilse på oss, og i dag hadde jeg mitt første personlige møte med rådgiveren min, som var så hyggelig og hjelpsom at jeg nesten lurte på om jeg hadde kommet feil. Alt ordnet seg, ingen problemer, hun tok seg av alle spørsmål, oppdaterte detaljene mine på Websurf for meg og sendte meg avgårde helt fri for bekymringer. Alle som noen gang har vært på et av infosenterne på UiO (selv har jeg prøvd juridisk, SV og HF) vet at de sjelden bidrar til å senke studentenes stressnivå – uten at det er de som jobber på infosenternes feil, de har bare ikke anledning til å gjøre særlig mye, og byråkratiet tungrodd i Oslo. Kanskje den største forskjellen er at man aldri blir stående ved en eller annen infodesk her, men får alltid snakke med den man faktisk trenger hjelp av med en gang. Alle er så utrolig tilgjengelige her, og det er en kjempeomstilling for meg at det FAKTISK bare er å stikke innom og treffe dem. Det blir spennende å komme igang med undervisningen, og se hvordan den er sammenlignet med undervisningen hjemme. Allerede er hvertfall konklusjonen at det er bra å komme seg ut i verden og se hvordan ting gjøres andre steder enn hjemme (ja, observante leser, dette var nok en oppfordring til å dra på utveksling ;)

For de som er interessert i resultatet av rådgivningsmøtet mitt, så gikk det definitivt veien. Jeg fikk den aller siste ledige plassen på Constitutional Law-kurset, som gjør at jeg nå bare har kurs på level 4 (jeg har med andre ord level up’a i dag). Vi ble enige om at jeg tester det er par uker og sjekker om jeg overlever, og hvis jeg drukner kan jeg bytte til et kurs på et lavere nivå. Alt dette ble bestemt og utført på mindre enn femten minutter – I kid you not.

Bortsett fra det har det vært tid til å nyte litt uventet sommervær i dag, og det er jo alltid fint. Det var strålende sol og julivarmt hele dagen, og da er ikke plenen foran universitetet noe dårlig sted å være. Vi driver og planlegger litt rundreising nordover i Skottland, til Loch Lomond og kanskje helt opp til Inverness (og ja, å besøke Nessie er også inkludert i planen), og da passet det perfekt at dagens ettermiddagsaktivitet var en Information Fair, hvor blant andre Visit Scotland var med. Det hadde kanskje vært billigst å leie oss en bil og dure ivei, men på grunn av denne venstrekjøringen er det kanskje ikke tidenes beste idé. Litt stresset over å ikke finne den eneste kjerreveien oppe ved en eller annen Loch, og så kjører man plutselig på feil side av veien – ingen bra plan. Så det blir vel helst en eller annen form for busstur, men heldigvis er det flere av dem å velge mellom her. På messa fikk jeg dessuten meldt meg inn i International Society og møtt begge de to studentunionene som tilhører universitetet, og har innsett at det ikke trenger å være et eneste ledig minutt her hvis jeg ikke vil det. Begge unionene har velkomstfester til helgen, så jeg får se mer til dem da. Så langt føler jeg meg mest hjemme i Queen Margaret Union, hvor de driver med livemusikk, pubquiz og generell avslapning. Dessuten er de seriøst imøtekommende. Jeg stoppet innom der i dag, og selv om de er supertravle med forberedelser til Fresher’s Week var det umiddelbart en fyr som kom og ga meg en omvisning i huset. That’s the student spirit!

Posted in: Livet i Glasgow