Okei, jeg ser at det å skrive et innlegg hvor jeg gir inntrykk av at en tikkende essaybombe er i ferd med å DREPE MEG, for så å forlate bloggen helt og holdent i to uker, kanskje kan gjøre at folk tror at ting ikke gikk helt som det skulle. Rest assured, lesere, det gikk helt okey. Med det mener jeg at jeg selvfølgelig feilberegnet alt av tidsplanlegging totalt, måtte sitte oppe hele natten, skrev konklusjonen min etter fem på natta, og klaget over verdens uendelige urettferdighet på Facebook hvert tjuende minutt. Men jeg ble ferdig.
Morsom avslutning på historien? Jo, jeg tuslet ned mot juridisk fakultet fot å levere drøye femti minutter før tiden min var ute, lettere zombielignende av utseende (jeg skremte en gruppe av Charlottes venner fra Belgia på vei ned – de prøvde å spørre meg hvordan jeg liker Uni og fagene mine og jussen og andre helt seriøse ting, og jeg så tomt på dem i fem minutter før jeg vandret avgårde med et elegant grynt. Jeg har etter det forsikret dem om at jeg vanligvis er mer veltalende, men mistenker at ingen av dem tror meg). Endelig fremme ved Examinations Office etter å ha slept meg fremover de siste hundre meterne ser jeg en STOR lapp på døra: ‘Closed for lunch’. Grynt. Klø seg i hodet. …Say what now? Her burde jeg ha freaket ut – jaget disse menneskene ned og forlangt at de tok imot essayet mitt mellom kaffeslurkene, fordi jeg har en DEADLINE for svarte! Men jeg hadde vært oppe i førti timer, og lappen på døra var bare så ABSURD at jeg ikke klarte annet enn å sette meg ned på nærmeste stol, dra frem iPoden min, og slå meg ned med filmversjonen av ‘Goblet of Fire’ til de kom tilbake. Total kapitulasjon.
De kom tilbake TI MINUTTER før tiden min var ute. Jeg måtte konsentrere meg for å ikke fnise hysterisk mens jeg signerte på ‘plagiarism’-skjemaet. Det ville antagelig ha gitt feil inntrykk. Så, alt i alt, det endte godt. Er essayet mitt et mesterverk? Neppe. 48 timer kan kanskje gi overraskende mengder tekst, men gull blir sjelden produsert på så kort tid. Særlig ikke så sent på natta. Men det er to uker siden. Hva har jeg gjort siden da?
Ja, SI DET. Jeg har tatt igjen kursarbeid. Jeg har vært på Christmas Drinks med, og hjemme hos, professorene mine – enda en sånn absurd greie som jeg kunne ha blogget om, men som jeg igrunn tror jeg bør reservere for personlig gjenfortelling. Anywho, man kan ikke la være å gå på disse tingene, og de tar tid, så det kan være forklaringen på at jeg nok en gang sitter her, midt på natta, etter min fjerde kopp med Nescafé pulverkaffe, og prøver å skrive et essay. Jeg har… åtte dager, folkens. Åtte dager på å skrive et 3000-5000 ord langt essay om hvorvidt Lisboatraktaten var en suksess og et 4000-5000 ord langt essay om den juridiske statusen til konseptet humanitarian intervention. Så langt i dag har jeg lest femti tusen nettaviser, vært på Roots and Fruits og kjøpt fruktjuice, vasket klær (to ganger), dusjet, ryddet i papirene mine, svart på kommentarer, mailet med venner og… Dere skjønner poenget. Ikke skrevet essay. Malene og Hilde er på vei til Glasgow, og det er grunnen til at jeg tar en all nighter i natt – for å være vertinne så mye jeg kan. Dessuten, jeg trenger åpenbart et spark bak.
Å, forresten! Skriv dette opp på lista over ting jeg ikke har blogget om, men skal blogge om: Været. Høres kjedelig ut, er ikke det. Seriøst, det er TI centimeter snø på bakken, og hele dette landet har bare STOPPET OPP. I starten lo jeg av det og sa at det skjer i Norge også, alt blir forsinket, ingen ser ut til å huske at snø skjer hvert år.. Men det er ikke det samme. Det er BITTELITT snø her, og butikkene er plutselig tomme for varer. Scotrail beskriver situasjonen som ‘extreme weather conditions’. Malene og Hilde kom seg faktisk aldri til Glasgow i natt, de er stuck i Edinburgh. Og jeg har flere absurde værhistorier som illustrerer poenget mitt enda bedre – men de skal jeg spare til jeg har tid til å fortelle om det. Så, skriv det opp på lista, sammen med Edinburghturen, min andre offisielle moot (hvor jeg måtte PROSEDERE, sort of) og alt annet jeg har latt være å nevne i det siste.
Det er forresten én ting jeg trenger mer enn et spark bak: Å få tilbake grunnleggende evner til å sette sammen setninger. Min siste essaysetning?
The agreement on this reform treaty was the culmination of a long process where the EU and its member states tried to make the Union better equipped for the ever more daunting challenges it faced as the Union expanded, and something something challenge.
Lang natt.
Jeg er Christine, og jeg skal på utveksling. Høsten 2010 tilbringer jeg i Glasgow, Skottland, som en del av mastergraden min i jus. Lurer du på hvordan det er å være på utveksling? Hvordan det er å studere i et annet land, eller bare hvordan det er å være et semester ute i verden alene? Vel, så fort jeg opplever det, havner det her.
Fredrik
6. desember 2010
Den type something something challenge-problemer er aldri greie å få has på! Men du greier du nok:)
Julie
9. desember 2010
I forrige uke var kjæresten min stuck hjemme pga snøen. Kom seg ikke til jobb fordi veiene var tvilsomme (de skifter tross alt ikke til vinterdekk), og folk mista stadig kontrollen på glattisen. Toget kunne han ha tatt, men det måtte kjøre en omvei på 1.5 timer hver vei (tar normalt ca 15 min hver vei). Motorveiene hadde bare en fil åpen. Denne uka har han brukt mest tid på å måke snø sånn at han kommer inn på arbeidsplassen sin. Altså har han ikke fått jobbet så mye. Flyplassene har vært stengt med jevne mellomrom også så jeg. Deilig med litt snøkaos utenfor Norden også?! :D De blir litt lammet der borte, men til deres forsvar så er de dårlig forberedt på det her. De burde ha lært forrige vinter, det var ganske ille da også (men ikke like ille som nå). Jeg var ‘heldig’ nok til å tilbringe mange timer i bil for å kjøre helt ned til nærheten av London, og jeg var selv vitne til at folk på veien sklei hit og dit. Skummelt. :P
Lykke til med essays, det hørtes utfordrende ut. Jeg har en skriftlig fire timers eksamen i litteratur på mandag, så er det ferie for meg. :)
Malene
11. desember 2010
Det var kanskje ikke så morsomt å oppleve, men beskrivelsen din av hvordan du følte deg under essayskrivingen og innleveringen ga meg en god latter ;) Hihi, spesielt “‘Closed for lunch’. Grynt. Klø seg i hodet. …Say what now?” – herlig!
Extreme weather conditions – kanskje tidenes latterligste opplevelse! 10 cm snø, skyfri himmel, sol, og rundt 10 kuldegrader; joda, helt forferdelig gitt :P Gleder meg til innlegget ditt om det ;)
I mellomtiden sitter jeg på sidelinjen med store vimpler (hah, det ordet så skikkelig teit ut skriftlig! Ble nesten litt usikker på stavemåten her, men i følge Google er det slik det skrives) og heier i essayinnspurten :)